Irriterende overskrift, ikke sant?
Det å forstå norsk språk er noe som vi nordmenn ofte tar for gitt. Dersom man er interessert i språk irriterer man seg ofte over språklige feil i hverdagen; små ting som orddeling («eple skrott»), feil bruk av og/å («kom hit å sett deg») eller kanskje hvordan engelske ord brukes istedet for deres norske ekvivalent («Den filmen var så gæli awesome!»). De aller mest hardbarka språkentusiastene gremmer seg ofte over bruken av apostrof ved genitiv i norsk, gjerne vist på skilt som for eksempel «Kari’s frisørsalong» eller rett og slett bare «Ola’s».
Når det kommer til den uformelle, personlige sfæren som innbyr til en mer muntlig språklighet bryr vi oss kanskje ikke så mye, men hva skjer når arbeidslivet tar etter? Vi har alle lest stillingsannonser hvor det letes etter en «account manager» eller «system operator», store kampanjer hvor det er tilbud på «ananas biter» eller oppfordringer om «Kom å kjøp».
Da språkrådet hadde gjesteforelesning på Dragvoll den 9.april var det språkkompetanse i arbeidslivet som sto på agendaen, og det var et rom stappet med språkinteresserte studenter som fikk med seg hva slags språklige problemstillinger vi kan finne i dagens, og fremtidens, bedrifter.
Ett eksempel som ble gitt var bruken av språk i offentlige tekster, blant annet som i dette utdraget fra et vedtaksbrev fra Lånekassen:
«Korrigering av beløp kan oppstå på grunn av en kontobevegelse på kravet, for eksempel ved reversering av tidligere vedtak eller regnskapstransaksjon.»
Forvirret? Etter at Lånekassen endret språket til noe som Språkrådet kaller «klarspråk» ser akkurat samme passasje slik ut:
«Årsaken kan være at stipendet som du har fått er redusert og gjort om til lån.»
Godt språk bør ikke taes for gitt, det er derfor avgjørende at viktigheten av god språkkompetanse blir fremhevet – spesielt når det kommer til arbeidslivet og offentlige dokumenter.
Språk er viktig, språkkompetanse blir aldri overflødig og godt språk i det offentlige burde prioriteres. #ansettenspråkstudent
AltUnd 